Websider, webhotell og vedlikehold av disse. Del 2.

Innlegg to i denne serien tar for seg webhotellet. Hva som vanligvis ligger i en webhotellpakke, og hva som kreves om man helt grunnleggende skulle ønske å sette opp dette selv.

Webhosting

 

Bildet ovenfor viser enkelt forklart det man betaler for når man kjøper et webhotell.

Alt innenfor den stripede firkanten er det webhosting firmaet man benytter seg av som et minimum må tilby for at websiden skal kunne legges ut på det offentlig tilgjengelige internettet som i dette bildet representeres av den blåe skyen.

Kort forklart:

  • Internettforbindelsen som benyttes til hjemmebruk er vanligvis en toveis tilkobling som er spesialtilpasset «konsum». Det vil si at opplastingshastigheten er begrenset i forhold til nedlastingshastigheten. Det har blitt mer og mer vanlig at man også kan få linjer med synkron hastighet, men det er fremdeles asynkrone linjer som i dag er mest utbredt der kunden har større behov for nedlasting istedenfor opplasting av data.
    For et webhosting selskap er det motsatte virkeligheten.
    Webhostingselskapene skal tilby all data som andre brukere laster ned, og må da ha høy kapasitet på opplastingslinjen de benytter, og det første man da betaler for når man kjøper et webhotell er leie av denne opplastingskapasiteten.
  • Webserveren sørger for å ta imot forespørsler fra alle brukerne som skal aksessere websiden, og sende over dataene som nettleseren hos brukeren har behov for. Dette krever mye prosessering og minnekapasitet, i tillegg til at websiden må lagres så da må man også betale for å leie lagringskapasitet.
    Dette er typisk maskinvarekapasitet som man er vant til å selv ha et forhold til når man kjøper en privat datamaskin. Forskjellen ligger i at det for en webhost er snakk om at man til enhver tid tilbyr en tjeneste for tusenvis av brukere, istedenfor en håndfull som vil være vanlig i en husholdning. Det krever da vanligvis mer robust, større og raskere maskinvare som da også er dyrere.
  • Databaseserveren er en egen servertype som er spesialisert for lagring av data, søk i data, indeksering av data og hyppig aksessering for endring/konsumering av data.
    Tradisjonelt sett har enkle hjemmesider ikke hatt behov for dette. Da ville man finne all data både i tekst og bildeform lagret i enkle filer på webserveren, og de ble aksessert, lest og endret på samme måte som filer på en vanlig datamaskin. Eller kanskje ikke engang det, tradisjonelt sett har ikke hjemmesider hatt stort behov for å tilby interaktivitet og dynamisk innhold. Moderne hjemmesider derimot tilbyr ofte at brukerne selv kan lage seg brukere, skrive kommentarer, dynamisk endre innhold på websiden og tilpasse sin opplevelse.
    For webside administratoren er det i disse dager også forventet at man kan endre websiden via web baserte brukergrensesnitt, og ikke via tungvindt endring på filnivå på webserveren.
    Alt dette krever hyppig tilgang til data som er lagret på en logisk og effektiv måte, og som kan endres «live» uten at det avbryter en annen brukers opplevelse. Å selv sette opp slike servere og vedlikeholde de er både dyrt og omfattende, og er da noe det er naturlig å leie hos webhost.
  • Epostserveren er også ofte en tjeneste man tar for gitt ved kjøp av webhotell, men er samtidig minst like omfattende å sette opp og vedlikeholde som webserveren og databaseserveren kombinert. Grunnen til det er at den i en enkelt pakke skal tilby alle de samme tjenestene (Tilkobling over nett, webgrensesnitt og lagring, gjerne via database).
    Siden epostserveren ikke har noe med websider å gjøre så forklares det ikke mer enn dette, men er en viktig del av pakken man ofte leier av en webhost.

Når alt dette er sagt er det fremdeles også mye annet rundt som man leier av webhostingfirmaet. Internettforbindelsen man har hjemme er vanligvis ikke direkte offentligtilgjengelig. En såkalt offentlig IPadresse er en ikke ubegrenset tilgjengelig ressurs, og er mye dyrere å kjøpe/leie. Resultatet av dette er at det er billigere å leie en som er tilgjengelig fra webhost når man kobler en ipadresse til domenet man har kjøpt.

I tillegg må man sørge for vedlikehold i form av backup, oppgraderinger, redundanse og support. Dette vil være noe som forklares nærmere i del 3 av denne nyhetsserien.